Robert “Bobby” Fischer in Reykjavik 1972
Dette er den første presentasjonen av partier i sjakkhistorien som har gjort inntrykk på undertegnede og som jeg håper også andre vil sette pris på. Det er også min lille tributt til nylig avdøde Robert James Fischer, en av sjakkhistoriens virkelige storheter.
Robert James Fischer - Ulf Andersson, Siegen 1970
Selv om Fischer var formidabel som praktiker, var han ikke akkurat den største teoretiske nyskaperen, han nøyde seg stort sett med å benytte seg av det andre hadde funnet ut, og gjorde det utmerket. Men om Fischer ikke var noen innovatør kan det vel sies at han var en renovatør. Han studerte gamle mesterpartier flittig, fant bl.a. nye trekk i Prøyssisk og spilte et par utmerkede partier med Kongegambit. Her benytter han en gammel strategisk ide i en helt ny stilling. Dette partiet ble en viktig inspirasjon til det senere så populære pinnsvinsystemet(1.c4 c5 2.Sf3 Sf6 3.Sc3 e6 4.g3 b6 5.Lg2 Lb7 6.d4 cxd4 7.Dxd4 d6 er en typisk variant) som Ulf Andersson selv skulle bli en av de store autoritetene på...
1.b3 Fischer pleide å ”vite” hva det beste åpningstrekket var (1.e4),men fra og med 1970 gjorde han seg av og til skyldig i kjetteri. Foruten at han fra tid til annen benyttet seg av 1.c4, spilte han også 1.b3 i fire partier, og vant alle fire... e5 2.Lb2 Sc6 3.c4 Sf6 4.e3 Le7 5.a3 O-O 6.Dc2 Te8 7.d3
Lf8 8.Sf3 a5 9.Le2 d5 10.cxd5 Sxd5 Kjennere av Siciliansk vil åpenbart se likheten med 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 e6 6.Le2 a6. Med andre ord: hvit spiller en typisk svart oppstilling, men mertempoet er selvfølgelig ikke uten betydning. I den sammenhengen er det også relevant å nevne at Gottschalls bok om Anderssen visstnok tilhørte Fischers foretrukne reiselektyre, og at Anderssen brukte sin egen åpning 1.a3 med suksess i matchen mot Morphy. Siden Morphy var galant nok til å besvare det med 1...e5 fikk han opp lignende stillinger etter 2.c4.
Forøvrig er disse stillingene aldeles ikke så passive som de kan virke. Det skal bare et par unøyaktigheter til fra motstanderen, så springer de til liv noe ettertrykkelig (Det engelske uttrykket "coiled spring" - "spent fjær" er meget passende). Partifortsettelsen illustrerer dette på en utmerket måte. 11.Sbd2 f6 Det er vel urimelig å betegne dette som en feil, men partifortsettelsen tatt i betraktning virker 11...Df6 med ideen ...Dg6 mer solid. 12.O-O Le6 Så langt ikke noe sinnsopprivende; to snusfornuftige unge menn som demonstrerer snusfornuften sin til overmål. Det ville være naturlig å anta at hvit enten spiller 13.d4 eller forbereder det med 13.Tfd1, så følger 20 korrekte trekk til, og så blir partene enige om remis etter prinsippet ”Vi kan sjakk”. Men heldigvis velger hvit en ”unaturlig” plan, som hever partiet til et høyere plan og gjør det severdig.
13.Kh1! En raffinert ide. Hensikten er å bruke g-bonden som en rambukk for å åpne opp til svarts kongestilling. Dermed åpenbarer altså ulempen med 11...f6 seg. Mens det er umulig å spille sjakk uten å flytte bønder, bør man alltid være klar over at bondetrekk er forpliktende; enten kan det medføre svekkelser eller som i dette tilfelletgi motstanderen et angrepsmerke. Vennligst husk at bøndene ikke kan gå tilbake...Visste du at Fischer betraktet Morphy som den største sjakkspiller gjennom tidene? Denne strategiske ideen stammer faktisk fra Morphy, nemlig det følgende partiet som Fischer utvilsomt må ha kjent godt;
Paulsen - Morphy, New York 1857
1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Sc3 Lc5 4.Lb5 d6 5.d4 exd4 6.Sxd4 Ld7 7.Sxc6 bxc6 8.La4 Df6 9.O-O Se7 10.Le3? Lxe3 11.fxe3Dh6 12.Dd3Sg6 13.Tae1 Se5 14. De2 O-O 15.h3 Kh8! 16.Sd1 g5 17.Sf2 Tg8 18.Sd3 g4 19.Sxe5 dxe5 20.hxg4 Lxg4 21.Df2 Tg6 22.Dxf7 Le6 23.Dxc7 og Morphy forkynte matt i 5, begynnende med 23...Txg2+
Dersom du synes at dette ikke var all verden, vær i alle fall klar over at begge herrene spilt blindt, Paulsen i tillegg mot to andre samtidig (Vel den eneste gangen Morphy fikk noen slags forgave, forøvrig.).
Ellers hadde Fischer selv benyttet nevnte stratagem i et
tidligere parti;
Soruco Garcia - Fischer, Havana 1966
1. e4 c5 2. Sf3 d6 3. d4 cxd4 4. Sxd4 Sf6 5. Sc3 a6 6. Lc4 e6 7. Lb3 b5 8. a3 Le7 9. Le3 O-O 10. O-O Lb7 11. f3
Sbd7 12. Dd2 Se5 13. Df2 Dc7 14. Tac1 Kh8! 15. Sce2 Tg8 16. Kh1 g5 17. h3 Tg6 18. Sg3 Tag8 19. Sxe6?? fxe6
20. Lxe6 Sxe4! 21. Sxe4 Txe6 0-1
Heller ikke dette er noe mesterverk, akkurat, men noen gang er det tanken som teller, og det er ikke svarts feil at motstanderen begår selvmord.
Det er en ikke ubetydelig fordel for enhver som vil bli en god sjakkspiller å være fortrolig med klassikerne, selv i våre dager med Fritz og alt mulig...
Ulf Andersson (til venstre) og Anatolij Karpov (til høyre)
13......Dd7 14.Tg1 Tad8 15.Se4 Df7 16.g4
Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at dette framstøtet ikke er så farlig. Tross alt er den svarte stillingen sunn, brikkene hans står bra,svekkelsene i stillingen hans er ikke så alvorlig. Han skal bare ta det med ro, ta en god slurk av tekoppen, og se til å få organisert motspill. Eksempelvis 16...Sb6 17.Sfd2 Ld5 ser ganske lovende ut, hvoretter hvits fordel er heller liten.
16.....g6?!
Men dessverre leste han ikke min forrige kommentar. Denne ytterlige lille svekkelsen er ikke avgjørende i seg selv, men er et skritt i feil retning. 17.Tg3 Lg7 18.Tag1 Det er bryet verdt å studere hvordan hvit metodisk forbedrer stillingen sin med å plassere alle brikkene sine optimalt før den avgjørende aksjonen. Selv om ingen kan forlange at vi skal spille som Fischer, men det er ikke noe i veien for at vi kan benytte oss av samme fornuftige prinsipper i partiene våre. Festina Lente! Gjenta gjerne det noen ganger...
18....Sb6 19.Sc5 Lc8 20.Sh4! Meget ubehagelig. Den kan senere gå til f5, eller til og med i visse varianter ofres på g6. 20.....Sd7? Den senere legendariske forsvarskunstneren feiler grovt. En senere utgave av Ulf Andersson hadde utvilsomt spilt 20...Td5. Poenget er et kvalitetsoffer; 21.Lf3 Txc5! 22.Dxc5 Dxb3 med motspill. Jeg tror nok at hvit har fordel her også, men hvor stor den er er en annen sak. Svart ser ut til å ha rimelig gode overlevelsessjanser selv om Fischer var bortimot uovertruffen i å vinne slike stillinger. 21.Se4 Det kan høres utrolig ut; men hvit faktisk står til vinst! Ingen av brikkene hans har krysset demarkasjonslinjen, han har ingen direkte trusler...
Men! Det vi har her er et ypperlig eksempel på hva Mihai Suba betegner som en stillings dynamiske potensial (Har du ikke lest "Dynamic Chess Strategy"? Gjør det!). Mens den hvite stillingen ikke gjør et overdrevent aggressivt inntrykk, er han bare et par bondeframstøt ( g5, d4) fra et voldsomt angrep. Og det er det lite svart kan gjøre med. Tror du meg ikke?
Vel, så bare se partifortsettelsen 21.....Sf8 21...Sb6 duger heller ikke, hvilket ikke er overraskende, det er sjelden tillitvekkende å fjerne en brikke fra forsvaret. 22.g5! fxg5 (22...f5 23.Sf6+ Lxf6 24.gxf6 og hvit vinner med et springeroffer på g6)23.Sxg5 De7 24.d4! er en utmerket illustrasjon av nevnte dynamikk. Ellers er de som har tid og lyst velkomne til å analysere 21...Kh8 22.d4! 22.Sf5! Le6 22...gxf5 er selvfølgelig ikke bra, og å eliminere monsteret på f5 med løperen holder heller ikke; 22...gxf5 23.gxf5 er åpenbart dårlig og 22...Lxf5 23.gxf5 Se7 24. fxg6 hxg6 25.d4 fulgt av Lc4. 23.Sc5 Se7 23...Lc8 holder heller ikke; 24.d4 exd4 25.Lc4 Se6 26.exd4 Kh8 27.Te3. 24.Sxg7 Kxg7 25.g5! Det avgjørende framstøtet. 25....Sf5 26.Tf3 b6 27.gxf6 Kh8 28.Sxe6 Txe6 29.d4! Dermed gjennomføres det andre nøkkelframstøtet, som åpner for hvitfeltsløperen. Svart kan ikke unngå å tape materiell. 29....exd4 30.Bc4 d3 31.Bxd3 Txd3 Hva ellers? 31...Sd6 32.Dxc7 er sjarmerende, og 31...Ted6 taper etter det prosaiske 32.Lxf5 Td2 33.Dc3 gxf5 34.Tg7 32.Dxd3 Td6 33.Dc4 Se6 34.Le5 Ingen feil, men det mest elegante og effektive er utvilsomt 34.Txf5! gxf5 35.Tg7 Td1+ (35...Df8 36.Dxe6! Txe6 37.f7 Dxg7 38.f8D#) 36.Kg2 De8 37.Tg3 Df7 38.Dxe6 og vinner. 34....Td8 35.h4 Svart kunne gitt opp her, som kompensasjon for bare å være bonde og kvalitet over har hvit stadig angrep. 35....Sd6 36.Dg4 Sf8 37.h5 Se8 38.e4 Td2 39.Th3 Kg8
40.hxg6 Sxg6 41.f4 Kf8 42.Dg5 Sd6 43.Lxd6+ 1-0
En imponerende og typisk oppvisning av eksverdensmesteren til tross for den lille forsømmelsen i det 34. trekket.
Mens jeg aldri har vært noen Fischer-fan, tar jeg av meg hatten for hans mesterskap på brettet. At han trakk seg tilbake fra aktivt spill allerede som ung mann i 1972, er et av de største tap sjakkverdenen noen gang har lidd.
